Jeg blir ydmyk når jeg setter mine bein inn i gammelskogens bregne og moseteppe. Ingen landskap gir meg en slik følelse av villmark, av å vandre i det opprinnelige. Når duskregnet og tåka ligger tett over kjemper av grantrær er det melankolien som råder, men med ett slippes en tynn ståle av sol gjennom tåka og lyser opp i skogen.